Oljefrue

“Teachin would be easy if we dinnae have the feckin kids!»

Anonymisert lærer på et fakultetsmøte. (Det eneste jeg virkelig forstod på det møtet.)

Skottene gjør ting på sin egen måte med sitt eget National Health Service, et eget parlament og sin egen jus. Skolesystemet er intet unntak, og det er like uforståelig for meg som for en engelsk vikarkollega. Det har lenge vært planen å fortelle noe fornuftig og oppklarende om det skotske skolesystemet. Etter at jeg har fått delta på flere møter i mattefakultetet, og disse møtene hadde vært like forståelige om de hadde foregått på gresk, ser jeg at den planen går i vasken. Heller enn fornuft oppklaring blir det derfor forvirret erfaringsdeling.

Min Pigeon Hole. (Nesten riktig.)

I teorien

Skotske barn begynner på skolen når de er mellom fire og fem år gamle. Etter sju år i primary school følger fire år i secondary før en avsluttende eksamen i åtte av fagene. De fleste avslutter skolegangen sin her, men noen fortsetter ett år til for «Higher» eksamen eller enda et for «Advanced Higher». Både de offentlige og private skolene heter mye forskjellig, college, secondary school, high school, grammar school (jeg jobber på en «academy»), men innholdet skal være det samme.

Nylig ble det innført en ny læreplan som, heldigvis for utenlandske vikarlærere, har gjort erfarne lærere like forvirret som nye. Mye av grunnlaget for læreplanen ligner heldigvis på Kunnskapsløftet med blant annet fire grunnleggende ferdigheter: «Working with Others», «Communication», «Numeracy», «Problem Solving» og «Information Technology». I selvskrytende veiledninger til læreplanen legges hovedvekten på at elevene skal bli «responsible citizens».

Utenom avsluttende eksamener i fag er det overraskende lite formell vurdering i skolen. Retningslinjer og rundskriv advarer stadig mot det de kaller «over-assessment», og elever vurderes i stor grad kun uformelt for å teste nivået. Elever flyttes til nye klasser basert på denne nivåtestingen, og en klasse i første året av secondary kan ligge på høyere niva enn en klasse i tredje. Karakter settes kun i forbindelse med avsluttende eksamen. Denne biten er fortsatt litt uklar, men det ser ut som innsats (også det som kalles «non-academic») i timene tas med som en egen vurdering på vitnemålet. Utover det må eleven ha karakteren pass i faget for å få gå opp til eksamen. Vurderingskriterier finnes i læreplanen, men bare sammen med en advarsel om at de ikke må brukes for detaljert da dette igjen kan føre til «over-assessment». For en norsk lærer er det påfallende at læreplanene bruker formuleringen: “The learner will be required to give evidence of…” som antyder at det er opp til eleven, og ikke læreren, å produsere vurderingsgrunnlaget.

Fordi skotske universiteter har et fireårig løp for å få en grad (tilsvarende bachelor i Norge), kan skotske elever søke seg inn på de lokale universitetene allerede etter en såkalt Higher eksamen, som de kan ta når de er 16-17 år gamle. De fleste går imidlertid et år til og tar Advanced Higher da det sistnevnte kreves for å komme inn på universiteter utenfor Skottland. Dersom en har en Advanced Higher eksamen kan en gå rett på andre året på de fleste skotske universiteter. For å gjøre alt enda mer komplisert deler eldre skotske universiteter ut en grad i humanistiske fag de kaller Master of Arts etter bare fire år.

I praksis

Min daglige tur til skolen er en klassereise gjennom de rikeste nabolagene i byen til noen av de fattigste. Skolen jeg jobber på forsøker å jevne ut noen av disse forskjellene, og det er flere positive historier, men også mye håpløshet. På spørsmål om hva de ville gjort hvis de vant i Lotto svarte flere av elevene at da ville de i alle fall ikke gått på denne skolen. Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at det handler mer om området skolen ligger i enn selve skolen, for de faste lærerne her er virkelig enestående!

Kanskje det finnes gull i skolens nabolag?

Hver dag starter med et obligatorisk fellesmøte for alle ansatte i the staff room fulgt av en timinutters lang registrering av hvilke elever som er til stede. Det siste utføres på de ulike registreringslærernes egne klasserom. Registreringslæreren har ansvar for morgenregistrering og samling av elevene ved brannalarm, men har ikke disse elevene i noe fag. Dette skjønner jeg ikke. De ansvarlige for elevenes utvikling og foreldrekontakt kalles Guidance teachers. De har heller ikke elevene i noe fag, men samler elevene til Sosial and personal education en gang i uken. Dette skjønner jeg heller ikke. I tillegg til ulike faglige klasser, ulike registreringsklasser og egne Sosial and personal education-klasser, deles elevene inn i 5 ulike «hus» som konkurrerer mot hverandre. Husene får poeng for elevenes faglige resultater og oppførsel, og hvert hus har en Captain som får gå med en spesiell blazer og bruke skolens pins. Friminutt finnes ikke, og alle elevene starter og avslutter skoledagen til samme tid. En fast gjeng skulkere i joggebukser henger ved skoleporten mesteparten av dagen. Dette skjønner jeg i hvert fall ikke.

Det har blitt tydelig at det i hele kommunen sverges til noen utvalgte pedagogiske tenkemåter, og Blooms taksonomi står på alle kommuneskrivene vi får i posthyllene. Elever i første og andre klasse har en ukentlig time som heter Learning to Learn hvor de får presentert at mennesker kan deles inn i tre ulike måter å lære på: de som lærer gjennom ørene, hendene og gjennom øynene. Mye kan sies om denne teorien, men det som er sikkert er at elevene på ett eller flere vis lærer nettopp dette. «Sorry, miss, cannae do the task; I’m a kinaesthetic learner.”

For en nordmann er kanskje det mest fremmede skolens fokus på motivasjon gjennom belønning og konkurranse. På slutten av hver av de fire terminene samles alle til en Award Ceremony hvor priser skal deles ut individuelt og til det beste «huset». En kan vinne sjokolade, kinobilletter eller kontanter dersom en har nok underskrifter fra ulike lærere. Elevene samles også regelmessig for skolegudstjenester eller inspirasjonstaler fra en av skolens åtte pastorer (både den katolske og den skotske kirken i tillegg til diverse frikirker er representert). Nylig fikk Gideons en skoletime til å tale og å dele ut bibler. På tross av en stor muslimsk minoritet går alle elevene til disse samlingene uten for mye klaging.

For litt siden gikk det opp for meg at noen med sans for tautogrammer har brukt tid på å kategorisere alt i skolen på festlige måter: Suksessfull skolegang (de to s-ene?) kategoriseres i de fem A-ene: Attitude, Attendance, Appearance, Attainment and Achievement, og suksessfull læring kategoriseres i de fem R-ene: Readiness, Resourcefulness, Resilience, Responsibility, Reflection. Ekstra lang tid må ha blitt brukt på å kategorisere skolens eget navn i en vidunderlig forbokstavbasert forklaring.