In or out
For andre gang på like mange år skal befolkningen her på øyene stemme over om en skal gå eller bli. Denne gangen får alle britene være med å bestemme, og valget står tilsynelatende mellom britisk selvstendighet og muligheten til å kjøpe billig Nutella i butikken.
Det er ikke første gangen britene skal stemme over medlemskapet sitt i EU. Til forskjell fra Norge ser det ut til at styresmaktene her gjør først og spør etterpå, og i juni 1975 stemte 67 % av befolkningen ja til fortsatt medlemskap i EF. I kampen før valget denne gangen har begge sider fått mye kritikk for misbruk av tall, overdrivelser, skremsel og direkte løgn. Meningsmålinger viser at det står svært likt to uker før valgdagen, og mange har fortsatt ikke bestemt seg. Jeg tviler på at mer eller mindre rasistiske kampanjevideoer som går på TV overbeviser den siste gruppen ene eller andre veien. Det spås store katastrofer både dersom Storbritannia blir værende og om de går. Eksperter forsøker å nyansere skremmebildene, men er uenige med seg selv om hvilke konsekvenser et eventuelt Brexit vil få. To uker før valgdagen er det ikke rart at mange er forvirret og usikre på hva de skal stemme.
I Europa er britene kjent for å være litt utenfor fra før av. De er ikke med i Schengen-samarbeidet, og de later til å få spesialavtaler hver gang de møter Angela og gjengen til forhandlinger. Britene selv er av den oppfattelse at de betaler urimelig mye og at pengene går til byråkratiet i Brussel. I tillegg gis det inntrykk av at landet, og særlig velferdsordningene, rennes ned av ukontrollerte horder med østeuropeere som stjeler jobbene fra britene.
Et relevant argument mot EU-medlemskapet er at det hindrer handel og samarbeid med Commonwealth-landene som Storbritannia har sterke bånd til. Det gjelder særlig de landene som faller innunder det som kalles Old (eller White) Commonwealth som Australia, Canada og New Zealand. På den lille øyen sin utenfor Europa har en gjerne følt sterkere tilknytning til andre engelsktalende i tidligere kolonier enn til Europa. Men hvor sterk er egentlig den britiske identiteten på de britiske øyene? Scottish National Party er som kjent for EU. Det samme gjelder det walisiske Plaid Cumry. Sinn Fein på sin side truer med folkeavstemning for å bli gjenforent med Irland dersom Storbritannia forlater EU. De nasjonalistiske partiene står sterkt, og det er vanskelig å tenke seg at de skulle bli mindre sterke dersom Brexit skulle bli en realitet. De eneste som ikke vil forlate England er egentlig engelskmennene selv. I mangel av et eget parti har Ukip blitt Englands uavhengighetsparti, og det er bare her det er snakk om uavhengighet fra Europa. Det skal bli veldig spennende å se om britene klarer å samle seg om å være for eller mot noe som helst om knappe to uker.
At Storbritannia består av fire ulike land blir ekstra tydelig under idrettsarrangementer. I år har faktisk alle landene kvalifisert seg til fotball-EM – bortsett fra Skottland. Kjenner jeg skottene rett klarer de likevel å gjøre det beste ut av situasjonen, som i denne festlige reklamefilmen:
