Oljefrue

Uansett hva resultatet av EU-avstemningen blir, har valgkampen vist at Storbritannia er en splittet øystat. Det er likevel noe eget som samler britene; de spiser potetgull til lunsj, de bygger hus som er identisk med alle de andre husene i nabolaget, og de drikker 165 millioner kopper te hver dag.

Med stor fare for å generalisere og fornærme: Her er fire påstander om hva som gjør briter til briter.

Briter er høflige

Det lærte vi på skolen. Lenge trodde jeg at vi som nordmenn, uten et godt norsk ord for «please», bare oppfattet britene som høflige fordi de bruker nettopp sånne ord en del. Mye tyder imidlertid på at bruken av høflighetsfraser er så innarbeidet at det påvirker hele væremåten. En guttegjeng i ferd med å sprenge ballonger en butikk har hengt opp, vil komme med et ektefølt «Oh, I’m sorry» hvis de står i vegen for barnevognen. Før TV-programmer advares seerne om scener med «anti-social behaviour» dersom noen sier eller gjør noe uhøflig i programmet.

Hvis et nys faller i skogen, og (tilsynelatende) ingen andre er der,* skal man da si «excuse me»? Ja, mener briten.

Briter er passiv-aggressive tyskere

Tyskere og briter har mange av de samme uskrevne reglene for oppførsel i det offentlige rom. Forskjellen er reaksjonen på regelbrudd. Britene gjør nemlig veldig lite hvis de møter urett. En kan tenke seg et scenario hvor mange mennesker står i kø til kassen i butikken, og en ledig kasse blir åpnet. Hva skjer dersom en av de bakerste i køen rykker først frem til den nyåpnede kassen? I Norge er ikke dette et stort problem og fører i verste fall til at noen irriterer seg over at de ikke var raske nok selv. Både i Tyskland og Storbritannia er brudd på kø-etiketten et alvorlig regelbrudd. I Tyskland vil resten av køen raskt danne en mobb anført av en eller flere som er raskt ute med å påpeke regelbruddet. Resten av mobben vil stemme i og kommentere seg imellom hvor ille slik oppførsel er. I Storbritannia vil resten av køen i verste fall forsøke å kremte i hjel forbryteren.

Unntaket fra dette er i trafikken. Briter ser ut til å gå fra passiv-aggressive til bare aggressive straks de setter seg bak rattet.

Plenkant etter britiske regler

Briter er litt redde

De fleste briter bor på en øy. Kanskje det er det som har gjort dem litt skeptiske til alt som befinner seg utenfor tomtegrensen? Gode naboer setter opp minst to meter høye gjerder mellom tomtene, og hagene er bokser uten mulighet til å komme seg inn utenfra (eller ut, hvis en vil det). Nabolagene på sin side kan også gjerde seg inne med alarmer og vakthold mot de andre nabolagene.

Frykten for fremmede er kanskje grunnen til at briter kan virke reserverte og avvisende, men de er stort sett hjertelige og trivelige når en tar seg litt tid å bli kjent med dem.

Briter er sentimentale

Det påstås at prinsesse Dianas plutselige død endret det britiske lynnet fra behersket og privat til voldsom og åpen sorg. Nå er det i alle fall vanlig med minnefond og vaker når noen dør. De velpleide britiske parkene er fulle av minnesteder for ulykker og lidelser, og disse er alltid fulle av blomster, lys og personlige brev, selv om dødsfallet ligger mange år tilbake i tid.

En vakker tradisjon er å donere en benk i den avdødes navn til en park eller promenade. Alle som vil kan bruke benken, men på minnedager vil familie og venner, heller enn å besøke en grav, samles ved benken og fylle den med blomster.

*Jeg var der.