Oljefrue

Selv om hjemreisen til Norge fortsatt er en god måned unna går hverdagen her merkbart mot slutten med Award Ceremonies og Dos. Vi har for første gang siden jeg flyttet hit (og for første gang på veldig mange år ifølge naboene) bikket 20 grader. Aberdeen glitrer sølvgrå mot blå himmel og stille hav, men jeg lar meg ikke lure. Her er noen ting jeg ikke kommer til å savne med å bo og jobbe her:

• Pulverkaffe. Det finnes absolutt anstendige kaffebarer i oljebyen, men ingen av disse befinner seg i nærheten av arbeidsplassen min. Klokken 10.34 hver morgen kan en kjøpe en kopp «kaffe» på lærerværelset for 45 pence. Da får en en halvskitten kopp med tre kaffipulver-korn i bunnen og kan fylle på vann og melk etter behov. Lærere og andre ansatte som ikke er født på de bristiske øyene har med termos hjemmefra.
  

• Utvalget av fersk fisk. Dette er overraskende dårlig i en gammel fiskeby som Aberdeen. Torsken behandles med noe som gjør at den blir gul og stammer uansett fra Norge. Selv ekte skotsk røkelaks har ofte ikke satt sine finner på skotsk jord før røykeprosessen (og stammer selvsagt også fra norske fjorder).
• Kleskoden på jobb.
• TEPPER (og støvsugingen av disse). Dette er noe griseri! I Norge er søling irriterende og en må hente en klut, her er det en katastrofe med påfølgende skrubbing og googling av kjerringråd mot flekker.

Skottland har det meste, men det finnes noe jeg har savnet fra Norge:

• Vinmonopol. Det er stor stas med vin og sprit i butikken og kiosken helt til en vil ha noe som er litt godt. Spesialforretninger for vin har et litt skuffende utvalg, og gode tyske viner har de ikke hørt om.
• Fjell. Dette skal de riktignok ha i andre deler av landet, men Aberdeen har ikke så mange å skryte av.
• Mikrofibermopper og sunn skepsis til sterke rengjøringsmidler.

Moppene er det eneste på denne listen som kunne hamstres i Norge.

Noe jeg må innrømme at jeg ikke har savnet fra Norge er været, men det kan være det å komme fra Bergen spiller en rolle der.

Det er også noe jeg faktisk kommer til å savne:

• Den lille forskjellen på “aye” og “yes”.
• Doric! Utvalgte elever har fungert som tolker mellom doric-snakkende elever og meg selv. Det går mye bedre, men det er fortsatt setninger jeg nikker og smiler til uten å vite om det var riktig reaksjon. Sjarmerende er det likevel. Et kakestykke er «a fine piece» og det sterkeste adjektivet i positiv forstand er «fine». Språket har mange ord fra både norsk og tysk. «Quine» er kvinne, “ganzie” er genser og «D’ye maind fin” betyr «Do you remember when». Følgende setning skal ha blitt hørt i en skobutikk: «Fit fit fits fit fit?»

Vegg-kommunikasjon

• Kaninfamilien som jeg møter på hver morgen og hver kveld. De var to, så ble de seks og nå er de 10!

Fire av medlemmene i familien Rabbit

• Smalltalk i butikken. Ja, det er irriterende. Men nå har jeg jobbet og øvd og opparbeidet meg kunnskap som ikke er nyttig i Norge.
• The drugs! Hva er det oppi remediene som selges over disk? Ikke bare blir man frisk, man blir lykkelig og full av energi på minutter!
• Skolen. På tross av de store forskjellene mellom norsk og skotsk skole, en kopp med vann slengt i ansiktet, hyling og kjefting så har det faktisk vært litt stas å få være lærer her. Jeg kommer til å savne holding av dører, takkingen for alt mulig og de bittesmå miraklene som har skjedd hver gang noen har lært noe.
  I’ll miss being “Miss”.