På tokt i Vesterhavet
Shetland og Orknøyene er offisielt en del av Skottland, men både egne flagg og uforståelige språk tyder på at begge øygruppene i praksis hører til et helt annet sted. Vikingenes herjinger førte til at den piktiske befolkningen ble fordrevet, og øyene forble under norsk og senere dansk styre i Kalmarunionen helt til 1469. Da manglet danskekongen penger til medgift for sin 13 år gamle datter som skulle gifte seg med den skotske arveprinsen, og han pantsatte begge øygruppene. Øyene ble aldri tilbakeført til skandinaviske troner, men beholdt likevel et eget språk, Norn, som lå langt nærmere de skandinaviske språkene enn engelsk. Først da hanseatene ble utestengt fra handel på 1700-tallet startet skotsk innvandring for alvor med innføring av skotsk språk, handel og tradisjoner.
På Shetland er det tydelige spor etter kontakt med Skandinavia, og kontakten finnes fortsatt. Den største byen, Lerwick, er nærmere Bergen enn Edinburgh. Det er en pittoresk og sjarmerende liten by med trange gater og smau. Utenom Lerwick er det lite urbant liv på øygruppen. En kan nyte dramatisk natur, sært dyreliv og festlige gatenavn og uttrykk. Et lengre opphold blant de doric-talende hjelper for å forstå dialekten på det shetlendingene kaller Mainland, men språket på de ytre øyene er fullstendig ubegripelig.
Shetlands dyreliv er kanskje mest kjent for ponniene. De aller minste er på størrelse med en stor hund og har en rund mage som subber i bakken. De skal visstnok være i bruk som førerhester for blinde verden over, men det har vi dessverre ikke sett enda.
Klimaet er mye det samme som i Aberdeen, bare litt kaldere, litt mer regn og enda mer vind.
Orknøyene ligger et par timer med ferje sør for Lerwick. Midt på turen seiler en forbi Fair Isle, en liten øy med noen og seksti innbyggere og synkende folketall. Den har en egen skole, men bare primary, ingen puber eller spisesteder. Øyen har i år satset stort på turisme som inntektskilde.
Den største øyen på Orknøyene, Mainland (som det heter også her), er helt annerledes fra alt en kan se på Shetland med større gårder og (ikke minst!) trær. Vikingene og deres etterkommere satte sitt preg på øyene med byggverk, helgener og stedsnavn. Enda mer spennende er det likevel med den neolittiske sivilisasjonen som for 5000 år siden bygde svære steinsirkler, gravkamre og avanserte bosetninger. I et litt varmere klima enn i dag skal de ha skutt vilt, fisket og dyrket korn. Vikingene satte sitt preg på også dette ved å risse ufine runebeskjeder i gravkamrene før de plyndret dem.
Flotte ølbrygge- og whisky-tradisjoner har de også!
I moderne historie er Orknøyene mest kjent som base for den britiske marinen under verdenskrigene. Mellom flere av øyene ligger Scapa Flow som en svær naturlig bukt som i dag er delvis dykkerparadis og delvis krigskirkegård. Her ble hele den tyske flåten holdt som gissel under forhandlingene etter første verdenskrig. I juni 1919 ble alle skipene senket etter hemmelig beskjed fra den tyske admiralen Ludwig von Reuter. På kort tid lå over 60 tyske skip på bunnen av bukten. Mange av skipene ble hevet i mellomkrigstiden, men de skipene som fortsatt ligger under vann er i dag populære mål for sportsdykkere. Under andre verdenskrig klarte en tysk ubåt å snike seg inn i bukten og senke marinens stolthet The Royal Oak med et tap av over 800 menneskeliv. Dette ledet til byggingen av The Churchill Barriers mellom øyene ved hjelp av strategisk senkning av egne skip og dumping stein og betong. Italienske krigsfanger som ble brukt til dette arbeidet brukte sin egen fritid, enkle materialer og mye kreativitet for å bygge den berømte Italian Chapel ved siden av en barrier.
Den nest største av øyene, Hoy, er åsted for tvangsdåpen av den siste hedningjarlen på Orknøyene utført av Olav Tryggvason himself. Enda tidligere ble det laget imponerende gravkamre i neolittisk tid også her.
Ferieepilog: Vi hadde vært hjemme i Aberdeen i ca. en time da billetter til Spania og sol og sommer var bestilt. Vesterhavet var spennende med fascinerende historie, dramatisk natur og sjarmerende dyre- og folkeliv, men vi måtte tine litt etterpå.