Man trodde man kunne engelsk
I Skottland snakkes det en versjon av engelsk som kalles skotsk. Skotsk kan være litt vanskelig å forstå for andre engelsktalende. I Aberdeen snakkes en salig blanding av skotske tilflytterspråk sammen med en stor porsjon av den tradisjonelle lokale dialekten doric. Det sistnevnte er en dialekt selv skotter sliter voldsomt med å forstå. Blant de mange enda mer lokale variantene av doric er nok talemålet i det belastede Seaton-området aller mest ubegripelig – også for aberdonians. I dette området jobber jeg.
Her er en liten parlør mellom min-skole-engelsk og skoleengelsk:
Aberdonian |
The Queen’s English |
Fit? | Pardon? |
Nae deen it | I would rather do something else |
I dae ken | I do not know |
Furryboots je hail frem? | Where are you from? |
How? | Why? |
Fan’ll she be better?* | When is her baby due? |
Så hva har man lært etter tre måneder, bortsett fra at man egentlig ikke behersker engelsk?
- Det tok en uke med gjetting og tigging før noen avslørte at en kladdebok kalles «jotter».
- Ordet for skulk, «skiving» lærte man fortere, men at det på naboskolene kalles henholdsvis «dogging it» og «poking it» – som betyr noe HELT annet på denne skolen – er kunnskap som først kom da noen elever byttet skoler.
- Navnet Sarah kan uttales på minst 3 måter, og alle Sarahene blir like fornærmet over feil uttale.
- Andre mer formelle yrkesrelaterte uttrykk skaper ikke lenger misforståelser og pinlige spørsmål. For noen måneder siden visste jeg for eksempel ikke hva en time med «non contact» er eller hva man gjør på en «in-service day».
Skottland er et potetland som Norge, men det betyr ikke at forholdet vårt til rotfrukten er det samme. Da man på spørsmål fra sjefen, om man kunne undervise i litt ulike fag, svarte “I am a potato” lærte man (på sjefens ansiktsuttrykk) at det uttrykket ikke finnes på skotsk. Poteten har imidlertid sin plass også i det skotske billedlige språket gjennom det irske ordet for potet: “spud”. I Skottland vil en bruke “a spud” for å beskrive en litt treig, ikke lynende intelligent eller bereist person fra nettopp Skottland.
* En kollega har gått ut i morspermisjon og jeg har nå fått en fast vikarstilling som – ta dah – mattelærer! Jeg har lært at tiende potens heter «Power of ten», og jeg har kalt telleren for «Eeeh, the one on the top».
Fantastisk! Sikker på at jeg hadde tilsvarende oppdagelser som utskremt elev på Orknøyene i forrige århundre, men jeg hadde jo ikke vett til å skrive dem ned. Blogg var ikke oppfunnet. Ikke internett for hvermansen heller, for den saks skyld. Brøk: numerator (the one on the top) /denominator (the one on the bottom). Forøvrig lærte jeg en ny talltype (engelsk altså) så sent som forrige uke: surd. Spør elevene om den, du!
«furryboots»… *fniser på vei til bussen hjem*
Jeg har fått beskjed om å holde meg til «The one on the top»-sjargong, så jeg har ikke turd å spørre om noen vet hva surd er. Men jeg har slått det opp. Fra latin; døvt :) Helt absurd!